Filosofi

Aristoteles, Simone de Beauvoir og Konfutse

Aristoteles

Hovedtanker;

Aristoteles hevdet at alle ting har et formål, og det er å virkeliggjøre de muligheten det har i seg. Mennesket har som formål å være et tenkende vesen som lever i samfunn med andre mennesker. Til dette trenger mennesket å utvikle bestemte ferdigheter, dette kalte Aristoteles dyder, som er en disposisjon hos mennesket for å gjøre det riktige, altså ikke for mye og ikke for lite, i ulike situasjoner. å utvikle dydene er veien til lykke.


Form og stoff

Aristoteles kom fram til at virkeligheten består av en rekke forskjellige enkeltting som hver for seg utgjør en enhet av form og stoff. "Stoffet" er det materialet en ting er laget av, mens "formen" er tingens vesentlige egenskap.


  • Eks; Kritt består av kalkstein, det kalte da Aristoteles for krittets stoff. uten denne kalksteinen vil det ikke være noe kritt, dermed er dette stoffet årsaken. men hvis ikke kalksteinen blir blir formet til formen som kjennetegner kritt, vil ikke krittet bli til.



Logikk

Dette skillet mellom form og stoff er viktig når Aristoteles skal forklare hvordan vi oppfatter ting i verden. vi mennesker organiserer tingene vi ser i ulike grupper eller kategorier.


  • Eks; Man ser en hest, så en hest til, og enda en. disse hestene er ikke identisk like, men de har noe til felles, og det er hestens form. det som er forskjellig eller individuelt er er hestens form.
  • Alle ting er i ulike grupper.



Etikk

Aristoteles mente at det fantes tre former for lykke


  1. Et liv i lyst og fornøyelse
  2. livet som fri og ansvarlig borger
  3. Livet som forsker og filosof

Han understreket at alle tre formene må være til stedet samtidig for at mennesket kunne leve et lykkelig liv, og avviste alle former for ensidighet.



Han anbefalte "den gylne middelvei" i forhold til andre mennesker. Altså at man verken skal være for feig eller dumdristig, men modig. det samme hjalt mat, det er farlig å spise for lite, men det er også farlig å spise for mye.


Syn på kjønn og kjønnsroller

Aristoteles hadde et ganske negativt kvinnesyn. Når det kommer til kvinnens stilling i samfunnet er det ikke snakk om likestilling. Han mente at "mannen bør bestemme i de ting som angår ham, men de ting som kommer under hustruens områder overlater han til henne".


Han mente at kvinner manglet noe. Kvinnen var en "uferdig mann". Aristoteles var veldig opptatt av forplantningslæren. og mente at i forplantningslæren er kvinnen passiv og mottakende. Mens mannen er aktiv og givende.


  • Mente at barnet arver mannens egenskaper, trodde at barnets egenskaper lå i mannens sæd.
  • Kvinnen var som jordsmonnet som bare tar imot og bærer såkornet fram, mens mannen er "såmannen".
  • Som Aristoteles sa; "Manne gir "formen" mens kvinnen bidrar med "stoffet"


Aktualitet i dag

Når det kommer til Aristoteles syn på kvinner vil vi ikke si at det er spesielt aktuelt i vårt samfunn hvor det er likestilling. Hans på logikk hvor alle ting er organiser er noe som fremdeles gir mening. Etikken han om hvordan man blir lykkelig vil vi ikke si er så aktuelt. og hva som gjør en lykkelig er forskjellig fra person til person.

Man kan si at mye av Aristoteles sin filosofi har gått ut på dato, men noe av det gir mening selv i dag.

Simone de Beauvoir

Hovedtanker

Filosofien til Simone de Beauvoir var svært preget av tanken om det frie; hvordan skal frie mennesker forholde seg til hverandre? Hvor langt kan man strekke sin egen frihet? Hvor mye skal man tåle fra andre i frihetens navn? Disse spørsmålene tar hun opp i romanen Gjesten (1943), som handler om et par i et åpent forhold hvor den ene parten også innleder et forhold til en annen. Denne romanen blir sett på som delvis selvbiografisk, og refererer trolig til de Beauvoirs forhold til filosofen Jean Paul Sartre. De Beauvoir mente at filosofi ikke kun skulle skrives i form av essays og artikler men også i form av litteratur. Det var ikke nødvendig å holde litteratur og filosofi adskilt, slik som mange andre filosofer mente, fordi litteratur var en måte å skrive filosofi på. I tillegg til at hun ville fjerne dette skillet, ville hun også fjerne skillet mellom liv og filosofi.

De Beauvoirs filosofi er hovedsakelig eksistensiell, og hun tar utgangspunkt i ideen om at mennesket er fritt, altså at det ikke finnes noen forhåndsbestemt mening med livet. Menneskets situasjon er altså slik at det er opp til enhver å skape innhold og retning med livet. Den ene strategien man kan ta i bruk som en reaksjon på denne friheten, er å flykte fra den ved å isolere seg i sin egen lille verden. På den andre siden kan man kaste seg ut i verden og engasjere seg i ulike prosjekter.

De Beauvoir mente at det er svært viktig for mennesker å engasjere seg. Hva man burde engasjere seg i er opp til den enkelte, selve valget om å engasjere seg og hva man skal engasjere seg i er det som er viktig. Man skaper selv mening ved å ta disse valgene. Men selv om man må ta valgene alene, vil man ikke forbli alene når man engasjerer seg i et prosjekt. Fellesskapet man finner i ulike prosjekter er veldig viktig, fordi det er kun gjennom handling og engasjement vi kan knyttes til andre mennesker og til verden, og dermed skape vår egen plass i tilværelsen. Det genuint frie mennesket vil bruke friheten til å holde frihetens dører åpne også i fremtiden (eks, man vil ikke bruke stemmeretten til å stemme på et parti som vil avskaffe demokratiet). Det respekterer også andres frihet, fordi det er umulig å virkeliggjøre sin egen frihet uten relasjon til andre.

I essayet For en tvetydighetens etikk (1947), beskriver de Beauvoir tre forskjellige måter å respondere på den eksistensielle situasjonen vi befinner oss i. Den som fornekter og flykter fra friheten, kaller hun «submennesket». Disse menneskene lever et liv preget av angst og kjedsomhet og en tilsynelatende meningsløs eksistens. Disse menneskene følger gjerne ordre.
På den annen side finner vi «det seriøse mennesket»; de som har funnet mening med sin egen eksistens. Disse menneskenes liv og tanker preges som regel av en religion, et moralsk prinsipp eller en politisk ideologi. De har tatt valg, men valget deres har tatt bort valgfriheten.
Til slutt finner vi «nihilisten», som innser at en overordnet og absolutt verdi som gjelder for alle, ikke kan eksistere. På grunn av dette vill nihilisten heller velge bort alle verdier, og bruker friheten sin til å være likegyldig overfor verden.

De Beauvoir mente også at valgene vi tar kan deles inn i autentiske og inautentiske valg. Inautentiske valg er de valgene man tar basert på hva som forventes. For at valg skal være fullstendig autentiske må de transcendere det «gitte», men også innse og akseptere at det må være noen begrensninger for hva slags prosjekter man engasjerer seg i.


Syn på kjønn og kjønnsroller

De Beauvoir mente at det er vanskeligere for kvinner å kunne skape sin egen tilværelse og bli genuint frie, fordi de ikke har samme muligheter som menn. Kvinnen blir sett på som i tillegg til mannen, mens mannen i seg selv betraktes som det normale. Kvinner blir sett på som et avvik fra mannen, og har derfor mindre frihet og mulighet til å kunne gi livet mening.


De Beauvoir mente at kvinner var undertrykte i samfunnet, fordi de ble sett på som objekter (det andre) i forhold til menn som ble sett på som subjekter (det første). Hun mente også at denne undertrykkelsen ble utført av både menn og kvinner i samfunnet. Kvinner har vokst opp i et samfunn hvor de konstant blir sett på som mindre verdt enn mannen, og får dermed fort denne oppfatningen selv og tror det bare er slik det er. For å kunne forkjempe undertrykkelsen må kvinnene først ta et opprør med sine egne undertrykkende tanker.


Aktualitet i dag

Simone de Beauvoirs filosofi er fremdeles svært aktuell i dag, spesielt innenfor feminismen. Tanken om at kvinner er underlagt menn er fremdeles til stede i store deler av verden, både hos menn og kvinner. Ideen om det frie er også fremdeles et svært aktuelt tema, spesielt siden tanken om hva som gjør et menneske til fullstendig fritt, og hva som gir livet mening, er tanker som alltid vil oppstå hos en hvilken som helst selvbevisst skapning.

Konfutse

Hovedtanker;

Konfutses hovedspørsmål var hvordan mennesker kunne leve harmonisk sammen.


  • Hvis mennesker vil hverandre vel, vil det gagne samfunnet
  • Gjensidighetsprinsippet; "ikke gjør mot andre, det du ikke ville like at de gjorde mot deg
  • "Ren" er det kinesiske navnet på å vise en slik velvilje. I det kinesiske skriftspråket er "ren" satt sammen av tegnet mennesket og tegnet på tallet to, 乾淨


  • Konfutse legger vekt på at mennesket lever i forhold til hverandre, og at livet er avhengig av holdningen vil møter hverandre med. Han var veldig opptatt av betydningen av tillit.



Han fremmehevet betydningen av forholdet mellom mennesker. at borgerne vil hverandre vel er noe samfunnet trenger. Like viktig er respekten for sosiale regler.


Konfutse beskriver fem ulike forhold som er avgjørende, forholdene mellom;


  1. fyrste og undersått
  2. far og sønn
  3. mann og kone
  4. eldre bror og yngre bror
  5. venn og venn


Syn på kjønn og kjønnsroller

Når det kommer til Konfutses syn på kjønn og kjønnsroller, er det ikke veldig mye å si. Så vidt vi vet, skrev ikke Konfutse mye om kjønn og kjønnsroller, men det har allikevel kommet klart frem at hans kvinnesyn preges av tiden han levde i. Han mente at kvinner var mindre verdt enn menn og at de derfor ikke behøvde å behandles like bra.

Av Anne og Anette