Sentrale trekk Livssynshumanismen
Kort fortalt
Det finnes mange måter å forklare hva livssynshumanismen går ut på. Oppsummert kan vi si at det dreier seg om hva virkeligheten består i, som er virkelighetsoppfatning.
Hva som er menneskets plass i denne virkeligheten, som er menneskesyn, og hvordan mennesker bør leve sammen, som er etikk.
Virkelighetsoppfatningen – Humanismen som en holdning
Det er ikke noen bestemt virkelighetsoppfatning som alle humanister deler. Vi mennesker ser verden ut ifra et perspektiv omgangen, våre følelser og sanser, til og med vår fornuft kan bedra oss, så kan vise seg at det vi holder for sant i dag, kan vise seg å være feil i morgen.
Vi gjør oss stadig nye erfaringer både som enkeltindivider og som fellesskap og noen av disse kan motsi det vi i går hold for sant. Våre egne eller andres overbevisninger kan derfor ikke betraktes som evige sannheter.
Vi mennesker må og har måttet leve med usikkerheten når det gjelder mange av spørsmålene om menneskenes eksistens. For eksempel så vet vi ikke hvorfor den kosmiske utviklingen kom i stand, om det er noen hensikt bak utviklingen, eller hva som er menneskets plass.
Det humanistiske livssynet fokuserer på at mennesker må selv skape en mening med livet sitt, sammen med andre, eller alene. Humanistene mener at det er mer realistisk å bygge menneskelivet på erfaringene vi har, enn å bygge det på trosforestillinger om ukjente ting. Utgangspunktet for livssynet er at fellesmenneskets erfaringsområdet.
For å finne ut av for eksempel sannheter om verden, og hvordan den henger sammen, så er vi avhengige av fornuft og vitenskap.
Menneskesyn
Menneskesynet i humanismen går dypt inn på darwinismens grunntanke om at mennesket som art er et resultat av naturens utvikling. Mennesket er en del av denne naturen. Humanismen mener at menneskets bevissthet som uløselig er knyttet til kroppen og hjernens funksjoner. Personlighet og kropp er en uløselig enhet. Det finnes ingen bevissthet eller vilje som operer uavhengig av en kroppslig fungerende hjerne. Derfor er det ikke noe poeng å snakke om et liv etter døden. Humanismen mener at mennesker bare har ett liv.
En annen side ved menneskesynet er at mennesker har en fri vilje. Minimunserklæringen hevder at mennesker har retten til og ansvar for å gi mening og forme sine egne liv. Mennesket påvirker og deltar i utformingen av sine egne omgivelser. Viljesfrihet er en evne vi mennesker har ved å være et jeg bevisst vesen. Det er friheten som gjør oss i stand til å mene hva vi vil mene, si og gjøre.
Folk føler seg fri når de har en opplevelse av at de selv bestemmer sine valg.
Tror vi på frihet og ansvar så har vi som ideal og oppleve at vi har det, og vi vil i vesentlig forstand realisere det.
En av humanismens hovedtanker er tanken om lik verdighet for alle, og mennesket som et fritt og tenkende vesen.
Etikk
Etikken handler om hvordan mennesker bør leve sammen og hvordan vi bør leve sammen med jordens øvrige liv. Å skille mellom rett og galt, godt og ondt, og å finne normer for å handle rett og godt er både etikken og moralens område.
Tanken er at etikk handler om bevisste valg av normer. Valg av normer som er forankret i konkrete verdier. Et livssyn vil derfor ha et formulert verdigrunnlag. Moralen handler om å etterleve de gode og rette normene. Moralske normer er for det meste et resultat av vaner og tradisjoner i en kultur.
I livssynshumanismen begrunnes all etikk og moral i verdier som er verdslige, som vil si at de er utviklet med utgangspunkt i erfaringer og forhold.
Etikken har vært det viktigste livssynsområdet for human etisk forbund frem til i dag.
Medfølelse, fornuft og erfaring er med andre ord den humanistiske etikkens hovedkategorier.