Språkhistorie

Hvor stammer språket vårt fra?

Felles språklig opphav

Indoeuropeisk er navnet på et felles urspråk som antakelig oppstod nord for Svartehavet. Med folkevandringer spredte språket seg. Det forandret seg til forskjellige språk på ulike kanter. Språket kan sammenliknes med en trestamme. Stammen er fellesspråket. Ut fra stammen deler språket seg i ulike språkgrupper.

De folkegruppene som dro nordover utviklet germanske språk, deriblant nordisk med språkene norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk. Til det germanske språket hører også tysk og engelsk.

Finsk og samisk tilhører en annen språkgruppe enn den indoeuropeiske, nemlig den finsk-ugriske språkfamilien. De er mer forskjellige fra norsk enn språk i India eller Iran.

Norsk har felles røtter med persisk, urdu, hindi, bosnisk, kurdisk og albansk.

Stor likhet og store forskjeller:

Se for eksempel på ordet MOR i en rekke språk i den indoeuropeiske språkgruppen:

Engelsk: MOTHER

Tysk: MUTTER

Nederlandsk: MOEDER

Albansk: MOTRE

Latin: MATER

Polsk: MATKA

Serbisk: MATI

Irsk: MATIR

Latvisk: MATE


Se derimot på finsk-ugrisk språkgruppe:

Samisk: EADNI

Hvordan ble språkhistorien vår delt inn?

Kontekst (læreboka) deler den inn slik:

1. Urnordisk tid før 750 - et felles språk i Norden, runer er skriftspråk, lange ord, mange stavelser.


2. Norrønt ca. 750-1350 - utbredt i Skandinavia og mange øyer, latinsk alfabet avløste runene, Latin kom med kristendommen, vikingene brakte norske ord ut (og påvirket engelsk f.eks.). Det ble deling i østnordisk (svensk og dansk) og vestnordisk (norsk og islandsk/færøysk).


3. Mellomnorsk tid ca. 1350-1550 - nedgangstid etter svartedauden, vi får lånord fra dansk, svensk og tysk, norsk skriftspråk er truet, en felles nordisk union med Danmark som ledende.


4. Dansketiden ca. 1550-1814 - Union med Danmark, nordmenn skriver dansk, snakker dialekt. Overklassen i Norge snakker dansk dagligtale.


5. Fornorsking eller nytt språk? 1814 - Unionen med Danmark opphører. Norge får egen Grunnlov i 1814. Et krav om eget norsk skriftspråk utvikler seg. Som i Europa ellers var det en romantisk tidsånd som rådet; et land måtte ha sitt eget språk.


6. To språksyn vinner fram ca, 1814 - 1840 - I språkdebatten i 1830-årene stod tre språksyn mot hverandre; å beholde dansk, å fornorske dansk og å få et nytt, norsk skriftspråk. Etter hvert vant de to siste fram. Knud Knudsen (riksmål, senere bokmål), og Ivar Aasen (landsmål, senere nynorsk) var foregangsmenn. I 1884: Regjeringen (Venstre) likestiller de to målformene. Norge fikk to offisielle skriftspråk.


7. Selvstendig nasjon ca. 1905 - Selv etter 1814 var Norge i union med Sverige til 1905. Først da ble Norge selvstendig. Mange skrev danskpreget norsk, som dreide mot Riksmål (bokmål) og færre skrev Landsmål (nynorsk). To fronter dannet seg i språkdebatten; Riksmålsforbundet (1907) og Noregs Mållag (1906). Senere har Stortinget flere ganger vedtatt endringer i begge skriftspråkene. Mål: Å minske forskjellen mellom språket folk snakket (dialektene) og det skrevne språket, samt å få de to skriftspråkene til å nærme seg hverandre. Molkte Moe ønsket å slå sammen Riksmål og Landsmål til et Samnorsk, men fikk ikke mye gehør.


8. Nyere tid - etterkrigstida- Etter 1945 Litt roligere debatt, men ikke over den dag i dag. Fra 1950: Sterk påvirkning på norsk fra andre språk, som fra engelsk. Lånord fra engelsk øker stadig. Muntlig har vi flere ulike typer norsk språk, slik som minoritetsspråk, dialekter og sosiolekter. Som skriftlig språk har vi fortsatt bokmål og nynorsk.

Hvordan blir det i framtida?

Er det slik som på bildet (parkeringsskiltet) vi skal ha det? Hva tror du? Eller blir språket under engelsk påvirkning slik som Trond Viggo Torgersen viser ?
Trond-Viggo: Skotten og støvsugeren