lissynshumanismen

Gjøre rede og drøfte sentrale trekk og dimensjoner

Hva kjennetegner livssynshumanisme?

I det følgende presenteres noen betraktninger om de sentrale livssyns kategorier virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk. Kort sagt kan vi si at det dreier seg om hva virkeligheten består i (virkelighetsoppfatning), hva som er menneskets plass i denne virkeligheten (menneskesyn), og hvordan menneskene bør leve sammen (etikk).


Det finnes ikke en konkret virkelighetsoppfatning som alle humanister deler, men det finnes en holdning til hvordan vi mennesker kan finne ut mer om den virkeligheten vi er kastet inn i.Derfor ser vi det som "menneskets lodd" å måtte leve med usikkerhet når det gjelder mange av de store spørsmålene om vår menneskelige eksistens. Vi vet ennå ikke noe sikkert om hvorfor verden ble til, om det er noen hensikt eller styring bak utviklingen, eller hva som er menneskets plass i denne sammenheng. Ved hjelp av vår fornuft og vår kritiske tanke kan vi finne ut mye om den virkeligheten vi er en del av.


Etikken handler om hvordan vi mennesker bør leve sammen, og hvordan vi bør leve sammen med Jordens øvrige liv. Å kunne skille mellom rett og galt, godt og ondt, og å finne normer for å handle rett og godt. Vi mennesker har gitt oss selv en spesiell plass i verden ved utviklingen av menneskeverdet. Det sikrer oss alle en unik verdi bare i kraft av å være til.


Medfølelse, fornuft og erfaring er med andre ord den humanistiske hovedkategorier. vi kan si livvsynshumanismen springer ikke ut fra en bestemt moralfilosofi, men henter inspirasjon fra mange forskjellige ideologier.

Den Rituelle dimensjonen

Den Rituelle dimensjonen Markerer viktige milepæler i livet, og skal bli løftet ut av det hverdagslige selv om det ikke er på et religiøst grunnlag. I det siste har slike seremonier blitt mer og mer vanlige Konfirmasjon vanligere og vanligere. Lærer om livssyn og etikk, og en høytidlig seremoni som skal markere overgangsfasen fra barn til voksen. På mange måter er de veldig like som overgangsritualer innenfor religion som er viktige for livet til mennesker, men med fokus på det menneskelige og ikke spirituelle Etiske Noen av ankene i humanismen bygger på Sokrates tenkning. Et kjent eksempel her er utrykket «kjenn deg selv»


Humanetiske tanker kom fram i renessansen som var gjenfødelse av antikkens filosofi. Den har hentet inspirasjon fra religiøse tradisjoner og budskap, både i og utenfor kristendommen. (Den gyllne regel f.eks.). Det finnes agnostikere, som er åpen for religion når de får bevis, og ateister som benekter religioners eksistens. Selv om det finnes uenigheter imellom humanister, så har det aldri blitt noen splittelse som kan sammelignes med splittelsene i de store verdensreligionene. En grunn til dette kan være at Humanister er mer aksepterende av andre retninger, da de fleste ikke vokser opp med å bli matet inn humanisme.


Mennesket står i sentrum og er et fritt vesen. Det står fritt til å utvikle seg innenfor diverse retninger, og har muligheten å være sin egen herre, i motsetning til monoteistiske religoner hvor man skal underkaste seg en større sannhet, altså gud. Fokuset er mye på fornuft og den enkeltes valg. Og at alt kan løses med fornuft. I bunnen av humanismen så er det en tro på at mennesket er godt innerst inne, men faktorer kan ødelegge for ett menneske. Et eksempel er kriminalitet. I enkelte kulturer som er styrt av religion, så vil tyveri bli straffet med døden/avkapping av hender osv, for å straffe personen som gjør det, og dermed legger all skylden på mennesket. Ofte hevder humanister at kriminelle har hatt ødeleggende faktorer i oppveksten som har bidratt til å få dem ned på et sidespor. Hovedsaken i den etiske oppfatningen at mennesker må trekke konsekvenser fra livssynet sitt. mennesket har muligheten til å ta valg selv hvis de føler det er rett, og det må takle konsekvensene av sine handlinger. Man mener at mennesket finner etiske normer i seg selv, kontra en hellig bok. I bunn og grunn er det gjensidghetsprisippet som går igjen for humanister, som i praksis er den gyldne regel.

Læredimensjonen

Sentralt i humanismen ligger læredimensjonen. For i motsetning til majoriteten av de største Monoteistiske og polyteistiske religionene vi har i verden har ikke humanistene en åndelig tro. Noe som ligger sentralt til grunne for dette er Darwins evolusjons teori, som forteller at mennesket sagte men sikkert utviklet seg. For livssyns humanistene er det viktig å få frem at mennesket er fritt, ansvarlig og godt på bunnen fordi i deres religion er mennesket i sentrum. I Livssynshumanismen er også filosofenes tankegang sentral, det er de som først satte mennesket i sentrum. En god læresetning er "Kjenn deg selv", og Livssyns humanistene mener at vi har evne til å finne frem til sannheten ved å søke i oss selv.

Den Sosiale dimensjonen

Livssynshumanismen er et fellesskap av mennesker som har den samme humanistiske troen, de organiserer flere møter og andre arrangementer som gjør at de får en sterk tilknytning til hverandre. Den sosiale dimensjonen er en av de viktigste dimensjonene i en religion, da den gjør at menneskene får sterk tilknytting og øker samholdet. Ritene som Elias tidligere har snakket om er også med på å øke felleskaps følelsen. Det er viktig å få frem at religion ikke bare kan samle, den kan også splitte og her er livssynshumanismen intet unntak. Tilhengere i de ulike retningene av humanismen og andre religioner har forskjellige meninger om hvordan vi mennesker ble til og hvorfor. Dette skaper splittelse mellom de, men det skaper også mer tilhørighet mellom tilhengerne som har de samme meningene.

Hvorfor ikke en religion?

Det ofte uenighet, og ingen klare grenser på hva som kan betraktes som religion eller ikke. Vi har kommet frem til at forskjellen på en religion og livssynshumanismen er det at en religion har en tro på noe overnaturlig slik som en gud, mens livssynshumanister tar avstand fra eller benekter at disse overnaturlige kreftene finnes. Livssynshumanistene tror nemlig på menneske, de setter mennesket og menneskets verdier i sentrum. Livssynet bygger på den gylne regel, og fornuften i det som lar seg forklare.