lissynshumanismen
Gjøre rede og drøfte sentrale trekk og dimensjoner
Hva kjennetegner livssynshumanisme?
Det finnes ikke en konkret virkelighetsoppfatning som alle humanister deler, men det finnes en holdning til hvordan vi mennesker kan finne ut mer om den virkeligheten vi er kastet inn i.Derfor ser vi det som "menneskets lodd" å måtte leve med usikkerhet når det gjelder mange av de store spørsmålene om vår menneskelige eksistens. Vi vet ennå ikke noe sikkert om hvorfor verden ble til, om det er noen hensikt eller styring bak utviklingen, eller hva som er menneskets plass i denne sammenheng. Ved hjelp av vår fornuft og vår kritiske tanke kan vi finne ut mye om den virkeligheten vi er en del av.
Etikken handler om hvordan vi mennesker bør leve sammen, og hvordan vi bør leve sammen med Jordens øvrige liv. Å kunne skille mellom rett og galt, godt og ondt, og å finne normer for å handle rett og godt. Vi mennesker har gitt oss selv en spesiell plass i verden ved utviklingen av menneskeverdet. Det sikrer oss alle en unik verdi bare i kraft av å være til.
Medfølelse, fornuft og erfaring er med andre ord den humanistiske hovedkategorier. vi kan si livvsynshumanismen springer ikke ut fra en bestemt moralfilosofi, men henter inspirasjon fra mange forskjellige ideologier.
Den Rituelle dimensjonen
Humanetiske tanker kom fram i renessansen som var gjenfødelse av antikkens filosofi. Den har hentet inspirasjon fra religiøse tradisjoner og budskap, både i og utenfor kristendommen. (Den gyllne regel f.eks.). Det finnes agnostikere, som er åpen for religion når de får bevis, og ateister som benekter religioners eksistens. Selv om det finnes uenigheter imellom humanister, så har det aldri blitt noen splittelse som kan sammelignes med splittelsene i de store verdensreligionene. En grunn til dette kan være at Humanister er mer aksepterende av andre retninger, da de fleste ikke vokser opp med å bli matet inn humanisme.
Mennesket står i sentrum og er et fritt vesen. Det står fritt til å utvikle seg innenfor diverse retninger, og har muligheten å være sin egen herre, i motsetning til monoteistiske religoner hvor man skal underkaste seg en større sannhet, altså gud. Fokuset er mye på fornuft og den enkeltes valg. Og at alt kan løses med fornuft. I bunnen av humanismen så er det en tro på at mennesket er godt innerst inne, men faktorer kan ødelegge for ett menneske. Et eksempel er kriminalitet. I enkelte kulturer som er styrt av religion, så vil tyveri bli straffet med døden/avkapping av hender osv, for å straffe personen som gjør det, og dermed legger all skylden på mennesket. Ofte hevder humanister at kriminelle har hatt ødeleggende faktorer i oppveksten som har bidratt til å få dem ned på et sidespor. Hovedsaken i den etiske oppfatningen at mennesker må trekke konsekvenser fra livssynet sitt. mennesket har muligheten til å ta valg selv hvis de føler det er rett, og det må takle konsekvensene av sine handlinger. Man mener at mennesket finner etiske normer i seg selv, kontra en hellig bok. I bunn og grunn er det gjensidghetsprisippet som går igjen for humanister, som i praksis er den gyldne regel.