Buddhisme
Retninger innenfor Buddhismen
Bakgrunnen for retningene
Theravada
Dette er den eldste retningen og den oppsto rundt år 300 f.kr. De følger tekster som ble skrevet ned rundt år 100 f.kr. Det er den mest autentiske skriftlige kilden som går ut på Buddhas lære.
Bare munker kan bli frelst og oppnå nirvana. Det er grunnen til at så få blir nonner, det er hovedsakelig munker som oppnår nirvana.
De legger vekt på å holde fast på Buddhas lære. Den tidligste forkynnelsen er viktigst. De legger ekstra vekt på Buddhas tale i Hjorteparken ved Sarnath. Her forkynte Buddha om de fire edle sannhetene.
De fire sannhetene er:
Sannhetene om utilfredsheten
Sannheten om utilfredsheten opphav
Sannheten om utilfredshetens opphør
Sannheten om den åttedelte veien
Det er bare munker som kan oppnå nirvana og bli frelst. For å oppnå nirvana må man gjennom den åtte delte veien:
1. Rett forståelse
2. Rett vilje
3. Rett tale
4. Rett handling
5. Rett levemåte
6. Rett anstrengelse
7. Rett oppmerksomhet
8. Rett konsentrasjon
Kvinner hadde mulighet til å bli nonner før, men nå ha nonneordinasjonen gått ut av bruk. De har pleid å bare bli ordinert til noviser. Når man er en novise er man ikke en fullkommen nonne eller munk. Man kan bli noviser fra man er syv år, mens fra tjue års alderen kan man bli munker eller nonner. Munker har 227 regler og novisemunkene har bare 10 regler.
Mahayana
Mahayana betyr «den store vogna», og startet i India rundt det 1. århundre. Denne retningen startet som en motreaksjon til theravada buddhismens tanke om at det kun er munker som kan oppnå frelse (Nirvana).
Det mest sentrale innenfor mahayana buddhisme er tanken om at alle mennesker, ikke bare munker, har mulighet til å nå Nirvana. For å klare dette er det nødvendig å strebe mot fullkommenhet. Ofte må man strebe mot fullkommenhet gjennom flere liv, men det er også mulig å oppnå oppvåkning i løpet av kun én livstid. En som har bestemt seg for å strebe for å oppnå oppvåkning kalles en bodhisattva, og noen bodhisattva-skikkelser, i likhet med buddha, blir sett på som gudommelige. En bodhisattva som har oppnådd oppvåkning, kalt en samyaksaṃbuddha («fullt opplyst buddha»), vil bruke denne innsikten til å hjelpe andre ut av samsara (gjenfødelse). Innenfor mahayana tror man at det finnes en rekke buddhaer i universet, men buddha blir også et mer kosmisk prinsipp; noe som eksisterer i individets indre.
Det finnes en hel rekke hellige tekster (sutraer) innenfor mahayana, men det finnes intet standardisert fastsatt utvalg av disse som dekker alle retninger innenfor mahayana buddhismen. Ettersom mahayana oppstod i India, ble de tidligste mahayana-tekstene skrevet på sanskrit. Mange av disse har blitt bevart i form av manuskripter fra Nepal. Disse manuskriptene er avskrevet fra tekster fra Sør-India.
53,2 % av alle buddhister i verden er mahayana buddhister, som vil si at det er den mest utbredte retningen innenfor buddhismen.
Vajrayana - "Diamantveien"
Vajrayana regnes som en del av Mahayanabuddhismen og er den tredje rettingen innenfor buddhismen. Ordet "Vajrayana" betyr "diamantveien», og er det tredje nivået i Buddhas lære. Den henviser til en metode som kalles «vajra» fordi den skal gi fullstendig klarhet i tilegnelsen av visdommen om hvordan verden virkelig er. Retningen legger vekt på den vakre sannheten om det opplyste mennesket.
Buddha underviste Diamantveien, og fokuserer på Buddha som speilbildet av egne opplyste kvaliteter. Man ser på deg selv og alle andre som Buddha, og ønsker å oppleve alle tings renhet. Diamantveiens meditasjoner fokuserer på lysformer og direkte identifisering med det opplyste sinnet, og slik utfordres sinnets opplyste kvaliteter. Resultatet er fryktløshet, spontan glede og aktiv medfølelse i alt man foretar seg. Diamantveien stammer fra Tibet og Bhutan, den kalles også tibetansk buddhisme.
Alle skapninger har et sinn og potensiale til å bli Buddhaer. Uten buddhanatur vil ikke opplysningen være sannsynlig. Buddhanatur er frihet og lykke til en reell mulighet. Hvis alle har potensiale til frihet og lykke kan dette utvikles så raskt som mulig. Dette gjør man ved hjel av Diamantveiens metoder. Ved å identifisere seg med selve opplysningen utvikler man sinnets kvalitet raskere. Dette skjer konkret ved meditering på lysformer, og ved å opprettholde det høyeste synet i hverdagens ulike situasjoner. Ved å trene på å være Buddha vil man komme nærmere den opplyste tilstand. På Diamantveien jobber man direkte med den faktiske Buddhatilstanden istedenfor med betingelsene for den. Det er på dette punktet Diamantveien skiller seg fra de andre buddhistiske retningene.