Nobels fredspris

Opprettet i Alfred Nobels testamente (27. november 1895)

Deles ut av Den norske Nobelkomité.

Ifølge Nobels testamente skal fredsprisen gå til den "som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser".

Seremonien har siden 1990 foregått i Oslo Rådhus. De øvrige Nobelprisene deles ut av Nobelstiftelsen i Stockholm. Ved Alfred Nobels død 10. desember 1896, var Norge og Sverige fortsatt i union, hvor Sverige alene styrte utenrikspolitikken. I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen, i motsetning til de andre Nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.

Ifølge The Oxford International Encyclopedia of Peace, er fredsprisen den mest prestisjefulle utmerkelsen i verden.

Nominasjonsfristen for Nobels fredspris er 1. februar hvert år.

De som har rett til å nominere, er medlemmer av nasjonalforsamlinger, regjeringsmedlemmer og medlemmer av Den interparlamentariske union, medlemmer av Den faste voldgiftsdomstolen, Den internasjonale domstol og Folkerettsinstituttet, universitetsprofessorer i historie, statsvitenskap, filosofi, rettslære og teologi, universitetsdirektører og direktører for fredsforskningsinstitutter og institutter for internasjonal politikk.

Nominasjonsrett har også personer som tidligere har fått fredsprisen og styremedlemmer i institusjoner som har mottatt fredsprisen. I tillegg kommer nåværende og tidligere medlemmer av Den norske Nobelkomite, samt komiteens tidligere konsulenter.

Komitemedlemmer kan nominere senest i det første komitemøtet etter 1. februar.