Bøndene
livet på de norske bondegårdene
Hvordan levde bondefamilier i enevoldstiden
1. kunne selveieren fritt hogge tømmer, hvis gården hadde skog.
2. kunne selveierfamilien være tryggere, for sønnen kunne arve gården etter foreldrene.
Mat bøndene levde på.
på slutten av 1600 tallet var det fremdeles mange bondefamilier i årestuer. Bondefamiliene hadde ikke så veldig variert mat, men det de spiste var grøt, flatbrød og lefse ( maten var laget av korn ). Hvis de hadde råd, spiste de saltet og røkt kjøtt. De som bodde langs kysten spiste jo mye fisk attåt mel-maten. Der/når det var mulig dyrket de, kål, erter og litt diverse forskjellige grønnsaker. Om høsten plukket de bær i skogen og jaktet og fisket i fjellet.
Oppgaver på gården.
Kvinnene tok seg av arbeidet i huset og fjøset.
Mennene hogg tømmer, pløyde, slo gress med ljå, jaktet, slaktet griser og kyr og rodde fiske. Bondekonene måtte kunne mannsarbeidet. For mennene kunne være borte i månedsvis, for de måtte fiske og hogge tømmer i skogen eller i fjellet.
Bøndene for husmenn
På 1600-1700 tallet økte folketallet veldig mye, og det ble ikke nok gårder til alle. Men da trengte jo de som hadde en gård hjelp med gårdsarbeid og skogsarbeid. Så da de som ikke eide noen bondegård leie et lite jordstykke på en bondegård. Der fikk de da bygge et hus, ha ei ku og ha noen sauer eller kuer. Når bonden forlangte at de måtte arbeide måtte alle det ( husmannen, husmannskona og barna deres ). Når de hadde gjort det de måtte fikk de en liten daglønn. Hvis husmannsfokene ble syke eller for gamle kunne faktisk bonden kaste dem ut. Østlandet og Trøndelag hadde mest husfolk.